29.04.13

Da har jeg allerede vært hjemme i over to uker og tiden har flydd omtrent like fort som brunfargen evakuerte når gradestokken plutselig viste 25 grader mindre enn hva normalen var..

Vi landet i Havanna den 4. april og hadde lagt en fin plan for de 8 dagene vi hadde til rådighet. Vi dro til Vinales med lovnad om overnatting i et "casa particular" og plana var å bruke to dager på å se seg om samt å ri på hest. Lite visste vi at Vinales bød på så mye mer og vips så ble vi værende i 4 dager!

Vi hang på centro cultural på kveldene og min spontane opptreden ga oss gratis mojitos og et etterlengtet gjennombrudd som artist, bare så synd at cubanerne enda ikke henger på YouTube og Twitter.

Vinales er et uendelig vakkert og fruktbart område vest i landet og de dyrker mye tobakk her. Det ble kjøpt inn noen cubanske som spares til en fin anledning! Vi dro inn til Havanna igjen den 10. og etter 2 svette timer i 120 km/t med en sjåfør som virket å være nanosekunder fra å sovne, sjekket vi inn i et nytt casa particular i gamlebyen, et steinkast fra revolusjonsmuseet og Malecon.

Malecon er veien som går langs hele havna i Havanna og i tillegg til eventuell trim, brukes den best til å beskue alle de gamle bilene som finnes her. Gamlebyen er, som på bildet over, preget av slitte og øyensynlig forlatte bygninger. Men overalt ser man tegn til restaurering og cubanerne holder på å bringe fordums storhet tilbake til live.

Som med flere av de andre byer og land vi har besøkt, føler jeg meg ikke "ferdig" med Cuba. Til tross for diktatur, fattigdom og propaganda er landet en glede å reise i og vi kom i kontakt med mennesker som visste å nyte de små øyeblikkene i livet og som viste stor gjestfrihet på tross av at de ikke var rike på penger. Selv om denne reisen har tatt slutt så ønsker jeg meg tilbake. En vakker dag...

13.04.13

Så var man kommet hjem til Norge og tilgangen på internett var igjen tilstede. For øyeblikket sløves det på hotellsenga i Hamar etter et herlig måltid på Big Horn Steak House sammen med bror, mor og far.

Etter vi krysset grensen til Mexico fra Belize dro vi til Tulum, en liten by mest besøkt for mayaruinene like i nærheten. Vi dro ut på utflukt med sykler og blåste nesten bort på den idylliske stranda. Vi dro også på utflukt hvor vi fikk zipline, rappellere og snorkle med havskilpadder.

Oppholdet i Mexico var preget av sol og varme og vi nøt noen late dager på Isla Holbox. Øya er en av mange i omegnen nord for Yucatan-halvøya og er den øya som er minst turistpreget. Vi bodde på Tribu hostel og koste oss med soling, kortspill og god drikke sammen med de vi ble kjent med der.

For å komme videre til Cuba måtte vi fly via Mexico City og litt ufrivillig måtte vi legge inn en dag der. Vi var i utgangspunktet skeptiske til byen men måtte innrømme at vi hadde tatt skammelig feil! Vi endte opp med en tretimers sightseeingbuss som viste oss både vakker arkitektur, yrende folkeliv og ikke minst gode shoppingmuligheter. Nike store, Bershka, Zara og Pull&Bear gjorde sitt for å få visakortet til å ryke.

Uheldigvis reiste vi utenom sesongen så vi ikke kunne reise på hvalsafari, men da har jeg en grunn til å ta en tur til Isla Holbox senere. Dette var oppholdet veldig kort oppsummert, men det skal sies at Mexico er et av de landene med mest å se og gjøre sånn som jeg har opplevd det.

30.03.13

Snart april, snart vært på tur i 12 uker og snart slutt på reisen.. For denne gang vel og merke. Etter vi dro fra Guatemala hadde vi feiring av 25-årsdagen min nesten tre dager til ende i vakre Caye Caulker i Belize. Sånn er det når tidssonene skipler opplegget, da må man finne seg i å spise kake og drikke voksenbrus flere dager på rad..

Caye Caulker befinner seg 45 minutters båttur fra Belize City og er ei øy hvor gatene er belagt med sand og golfbiler er det foretrukkede kjøretøyet for de som ikke orker å gå i 5 minutter for å komme dit man skal. Øyas lokale befolkning stammer fra Jamaica og/eller Afrika og deler gjerne ut gratis tequila etter stengetid til glade norske jenter som drar bøttevis med kunder. Barene har husker i stedet for barkrakker og det er flere hengekøyer enn strandstoler.

Man skulle kanskje tro at vi begynner å få nok av knall turkist vann og hvite sandstrender? Neida, her nytes hvert sekund og vi kunne ikke hatt det bedre.

Vi feiret bursdag med å dra ut på guidet snorkletur, noe som definitivt ga mersmak! I tilleg til fisk i alle regnbuens farger og korallrev i alle mulige fasonger fikk vi også nærkontakt med en grønn ål, utallige piggrokker og flere nurse sharks. De modigste fikk prøve å holde de to sistnevnte, jeg gikk i survival mode og hadde nok med å akseptere å være så nær en (meter lang) hai.. Ifølge guiden er korallrevene utenfor Belize verdens største sett bort i fra Great Barrier Reef i Australia, så da kan det også krysses av på lista.

Siden vi feiret bursdagen så ettertrykkelig har ikke angsten over å bli gammel overvunnet meg og dagen kunne ikke blitt bedre med godt selskap og mange glass med gode (og ikke fullt så gode) drinker. Vi avrundet med å se "Silver Linings Playbook" på utendørs kino med deilig sjokoladekake spandert av Michael Gal Engelskmann. Neste stopp Mexico!

28.03.13

Her kommer et forsinket innlegg om oppholdet i Guatemala. Som nevnt i forrige innlegg valgte jeg å bli lenger i Nicaragua, derfor fikk jeg bare besøkt Flores, en liten by nord i landet. Eldri og Maja kom hit dagen etter meg, da hadde de besøkt Antigua og Semuc Champey i mellomtiden.

Flores ligger på en liten øy i innsjøen Lago Itza og er hovedstaden i provinsen Petén. Det bor 13700 innbyggere der, men det er fullt overkommelig å krysse øya på tvers i alle retninger på 5 minutter. Her bodde vi på et koselig hostel kalt Los Amigos hvor veggene på vår dorm var borte fra 1,7 meter og opp til taket. Den kvelden jeg kom og det blåste storm med lyn og torden regnet det altså inn i overkøya mi og jeg måtte grave meg fram fra haugen med dødt løv for å komme meg ned til badet dagen etter.

Vi besøkte selvsagt Flores av andre grunner enn ekstremvær og mulighet for intervalløkter fra "kyst til kyst", byen er mest besøkt fordi den befinner seg 1,5 times kjøring fra Tikal. Mayaruinene som har stått i hundrevis av år og som til og med har medvirket i Star Wars-filmer.

Vi sykepleiere har jo stor tro på å utsette oss selv for pinsler i alle mulige former, så klokka 02.45 var det bare å hoppe i joggeskoene for å rekke soloppgangen! Dagen før hadde vi forberedt oss ved å bestille en matboks med god mat, men da denne ikke var å finne måtte man pent ta til takke med en tørr kjeks og kaffe. Heldigvis fantes det en Snickers i sekken, Lise er som speiderne og er alltid beredt på en nødsitiasjon som krever sjokolade. Soloppgangen var preget av tåke og fuglesang, heldigvis har jeg nok japansklignende gener til å klare å knipse et halvveis brukbart bilde i det nanosekundet tåka lettet og ruinene kom til syne.

Etter å ha klatret i ruiner til syra tok oss var det bare å gjøre seg klar for den siste kvelden sammen. Maja reiste hem til Trondheim dagen etter mens Eldri og jeg busset og båtet oss til Caye Caulker i Belize. Fortsettelse følger...

19.03.13

Det er siste kveld i Nicaragua og i morgen går flyet til Flores i Guatemala. Der møter jeg Eldri og Maja som har tilbragt den siste uka i Antigua og de skal etter plana være på vei nordover. Flores er en liten by nært Tikal, hvor vi skal være fram til den 23.mars. Maja reiser hjem denne dagen, forhåpentligvis fornøyd med turen sin! For øyeblikket ligger jeg i sengen og leser om Belize og Mexico som skal besøkes fram til den 03.april. Håper på idylliske omgivelser på bursdagen min, selv om jeg ikke skal klage når jeg nettopp har kost meg 4 netter til ende på 4-stjerners hotell..

På Isla de Ometepe ble det tid til masse avslapning i og utenfor hengekøya, soling og ikke minst var vi på guidet tur en av dagene. Høydepunktet var Ojo de Agua, en kilde hvor vi fikk bade i krystallklart ferskvann. Bilde mangler, men Google kan sikkert hjelpe de av dere som vil se dette fenomenet. Dessverre våknet jeg med intens hodepine den dagen vi hadde booket tur opp på Volcano Maderas så jeg forble tilskuer fra favoritthengekøya mens de andre jentene slet seg gjennom 9 timers gange i varmen.

Mens Maja og Eldri dro inn til Managua og videre til Antigua i buss den 14.mars, ble jeg igjen på Ometepe ei natt og så reiste jeg videre til Granada. For en nydelig koloniby! Reisen på chicken bus var et eventyr i seg selv. Bussene er gamle amerikanske skolebusser og har fått det kallenavnet fordi man kan ta med seg hva man vil ombord. I løpet av de tre timene turen tok fikk jeg meg 4 nye kjærester. Stakkars Nestor forsto ikke grunnen til at jeg ikke kom til å ringe, men nummeret fikk jeg likevel. Godt å ha i bakhånd, sikkert!

Jeg har altså vært i Granada siden fredag og jeg rakk ikke å kjede meg. Sist søndag dro jeg ut på guidet båttur rundt Las Isletas sør for Granada. De 365 små øyene ble formet etter at vulkanen Mombacha hadde et utbrudd for flere tusen år siden. Øyene er frodige og innehar et rikt dyreliv, blant annet er det ei øy bosatt av aper. Flere rikinger eier sin egen øy som de har bygd ut som feriested og det finnes også et hotellresort på en av øyene.

I Granada fant jeg også himmelen, i form av en bokhandel med stort sett engelske bøker. I et hav av brukte bøker forfattet av alt fra Shakespeare til Stephenie Meyer brukte jeg flerfoldige timer på å velge ut intet mindre enn 5 bøker.. For å si det sånn, er jeg glad jeg la litt penger i gode sekker til denne turen. Jeg håper bare at jeg møter litt godvilje på de kommende flyvningene, for dette lukter overvekt!

Slenger med et usedvanlig vakkert selvportrett. I dag ankom jeg Managua og etter en varm time på en stappfull chicken bus var jeg litt i overkant sulten. Jeg "skulle bare" en tur rett bort i gata, men endte opp med å vandre gatelangs i et par timer bare for å se meg litt rundt. Gjett hvem som ikke smurte seg inn med solkrem først? Heldigvis har jeg sluppet shorts- og ermeskille denne gangen. For øvrig kan jeg berolige med at jeg fremdeles smører med SPF 30, noe som sikkert er likeså greit i den sterke sola.

Det nærmer seg påske, eller Semana Santa som det kalles her og det merkes på temperaturen. I Nicaragua er påskeuka normalt en av de varmeste ukene i året og gradestokken har vist mellom 35-38 grader i skyggen siste uka. Da var det deilig med basseng på hotellet! Det ser ut som at temperaturene skal holde seg framover, så forhåpentligvis finner jeg noe vann å kjøle kroppen i. Jeg satser på nytt innlegg i Flores, forhåpentligvis med bilder fra Tikal og av den ekstrembrune snart-25-årige superbloggeren!

12.03.13

Sist innlegg ble avsluttet med lovnad om å fortelle om sol og strand på Corn Island. Hva skal man si? De første 3 timene etter vi innlosjerte oss i vår private strandbungalow på Elsa's place var idylliske nok og vi hev oss direkte ut i det deilige og varme vannet. Så tiltok vinden, skumle rykter om at det skulle både blåse og regne ble hvisket rundt hushjørnene og jammen stemte ikke det på en prikk. Så de fire dagene vi skulle kose oss på en idyllisk øy i Karibien ble stort sett tilbrakt slik som bildet viser.

Heldigvis kunne vi drukne våre værforskyldte sorger i daiquiris, mojitos og brownie sundaes. På dette tidspunktet hadde vi nesten ikke sett sola siden Panama og den dagen Maja kom, så det ble hvisket i kriker og kroker om å sende hjem denne ulykkesfuglen som hadde tatt med seg været fra kalde Norge, men opphold i båttrafikken mellom Big og Little Corn gjorde at hun fikk en ny sjanse.

Vi var spente på om vi rakk flyet tilbake til Managua når ryktet om stans i båttrafikken kom. Ikke nok med at vinden gjorde ferden i åpen motorbåter vanskeligere, men eieren av det dette selskapet hadde i samarbeid med politiet fått satt båtførere i et nytt og konkurrerende selskap i fengsel fordi de tok kundene hans! Heldigvis gikk båten når den skulle og kjøretøyet til selskap nr. 2 hadde attpåtil tak. Dermed slapp vi flere våte klær og kortslutning av elektroniske duppeditter. RIP Kindle.

Vi reiste direkte fra Corn Island til en annen øy i det nicaraguanske land. Isla de Ometepe ligger i landets største innsjø og har intet mindre enn to aktive vulkaner på sine drøyt 280 kvadratkilometer. Nicaragua er et deilig land, det et billig å spise og å bo, klimaet er varmt og solen skinner.
Hvor ferden går videre er uvisst sett bort ifra at vi skal besøke Tikal i Guatemala rundt den 20.mars. Reiseruta blir nok bestemt i løpet av kvelden på stammerådsmøtet (les:middag). Muligeten for flere daiquiris skal nok sørge for enighet til slutt.

03.03.13

Med mindre enn 6 uker igjen av reisen begynner man å mimre på alt man har gjort. Samtidig blir gleden over å se nye steder forsterket når man har med seg ferskt kjøtt som reisekamerat. Maja har funnet seg vel til rette og det er bare været som mangler for den ultimate opplevelsen. Det drypper stadig vekk, men det har ikke hindret oss i å teste badevannet i det karibiske hav.

Bocas del Toro og Isla Bastimentos bød på en godkjent strand (selv om det viste seg å bli dyrere enn ønskelig med båtskyss og adgang). Vannet var varmt og deilig til tross for at sola har gjemt seg den siste uka. For å utnytte dagene dro vi også på kakaoplantasje på fastlandet. Her fikk vi se både hvordan kakaobønnene høstes og fordeles til den deiligste sjokolade samt høre om lokale skikker og dyreliv. Guiden Maurice forklarte gjerne til jentene som han mente måtte være halvt japanske, sånn som vi sprang rundt og fotograferte!

Slenger med et bilde av chiquita-båten som lå til havns ved fastlandet. Regionen er store på produksjon av kakao, banan og ananas og det er her de tjener penger. Turisme er også en av de store inntektskildene og det kryr av backpackere og eldre par. I Sør-Amerika var det ekstremt mange australiere og israelitter å treffe, men til nå er det flest amerikanerne og til dels vest-europeere i denne regionen.

Vi bor nå på verdens søteste boutiquehotell i Puerto Viaje i Costa Rica og alle fem er samlet. Vi har leid sykler og trimmet idag, samt trent spenst ved å prøve å ta hoppebilder med selvutløser. Vi deler oss opp allerede i morgen i San Jose. Mari og Aina tar fly til Guatemala city og skal reise opp til Cancun og flyet som drar 21. mars. Maja, Eldri og jeg busser videre til Managua, hovedstaden i Nicaragua og flyr mot kysten for ei langhelg på deilige Corn Island. Vi har fått tips om hvor vi bør bo av gode venner og skal også møte noen sykepleiestudenter fra årets kull som er der i praksis.

De neste dagene blir preget av bussing og deretter vil det ikke være de store mulighetene for internettilkobling mens vi er på Corn Island. Vi er tilbake i Managua den 10. mars og da kan jeg forhåpentligvis fortelle om sol, late dager på stranden og kalde daiquiris på stranden!

01.03.13

Mars, dere. Enn det? Siden jeg ikke er hjemme på bursdagen min i år har jeg bestemt at jeg kan være 24 et år til. Og forresten var jeg utenlands i fjor også så da blir det enda et år i minus. Kjänns bra!

Så har vi besøkt Panama city også, og kan krysse av å ha bodd både på luksushotell og på et sjarmerende hostel i gamlebyen (leserne bes merke seg at sjarmerende her brukes med betydningen sjarmerende, dog veldig enkel). Ei natt på førstnevnte med egen dobbeltseng og variert frokost ga hvile til en stresset sjel som opprinnelig ble nektet inngang i landet. Den sjarmerende (merk: snørrhovne og lite behjelpsomme) damen i innsjekkingsskranken ville helst ha oss til å kjøpe returbillett ut av Panama før hun slapp oss inn, men etter nitidig framvisning og stembling av allerede innkjøpte billetter og papirer fikk vi komme inn på flyet. Plana for oppholdet var å se Panamakanalen og legge ei plan for resten av turen, for nå som vi har fått besøk av dyrebare Maja er det best å ha ting på stell!

Vi var heldige når vi besøkte Panamakanalen og fikk se slusene ved Miraflores locks i aksjon da et lasteskip skulle krysse kanalen fra Stillehavet og inn i landet. Miraflores locks har et besøkssenter med balkonger i flere etasjer mot slusene, 3D-kino med historien bak byggingen av kanalen og ei utstilling med modeller og bilder av fortid, framtid og fordypning i dyreliv i området. Det var artig å se plana for de nye og større slusene som skal stå ferdig allerede neste år, når kanalen feirer sitt 100-årsjubileum.

Som skrevet bodde vi i gamlebyen de siste to dagene og her trivdes vi. Blant ruiner og forlatte bygg fantes det perler av gammel arkitektur, nye og moderne lavblokker, "usynlige" restauranter med deilig og billig mat og gigantiske billigbutikker. Panama mottar mange av de varene som ikke blir solgt i USA, man kan derfor finne amerikanske merkeklær til noen få dollar dersom man gidder å lete litt. Beholdningen av Forever 21 og Aeropostale har økt i ryggsekken, som jeg for øvrig er kjempefornøyd med til tross for at det snart er 7-8kg mer å bære på enn i januar. Nye nike's har det også blitt, men de er så fine at det spørs om jeg tør å bruke dem..

Igår kveld henta vi Maja på flyplassen og dro henne med inn på nattbussen til Bocas del Toro. Øyparadiset har så langt bydd på lett yr og overskyet vær, men vi får forhåpentligvis til en dupp i det karibiske hav og litt utforsking av øyene for det. Søndagsmorgen drar vi videre til Puerto Viaje for to dager i Costa Rica og et gledelig gjensyn med Mari og Aina som er der allerede nå. Deretter har vi booket flybilletter til Corn Island på kysten av Nicaragua. Vi har fått tips om at Costa Rica kryr av amerikanere på chartertur, så vi prioriterer å ha god tid i Nicaragua og Guatemala. På plana er Isla de Ometepe, vulkanvandring, besøk av kaffeplantasje, Antigua og Tikal for å nevne noe, så de neste 3,5 ukene går nok fort! Maja reiser hjem fra Guatemala city den 23. mars og når vi er kommet så langt er det heller ikke lenge til jeg skal hjem.. Blandede følelser sa du?

27.02.13

Colombia; landet jeg trodde bare var å hoppe over på grunn av dop, kriminalitet og FARC-geriljaen. Så viste det seg at helga vi tilbrakte der sammen med ei skolevenninne av Eldri og vennene hennes skulle bli et høydepunkt på turen. Kort sagt dannet vi en FARK-gerilja (haha, see what I did there?).

De norske gjestene gjorde inntrykk når de ankom Bogota og lurte på hvorfor det var så kaldt.. Det viser seg at ikke hele Colombia ligger ved havet og har temperaturer på 20 grader pluss hele året. Vi skal ha skryt for research, at vi i det hele tatt har overlevd og kommet fram dit vi vil de siste 2 månedene er et lite mirakel..

Paola, Oscar og Jorge tok godt vare på oss under oppholdet og vi fikk se mye av byen, samtidig som vi ivaretok det sosiale aspektet og hevet gjennomsnittspromillen under turen et par hakk. Eller fire. Vi fikk smake (les: bøttet nedpå) lokalprodusert tequila og et colombiansk brennevin kalt aguardiente. Sistnevnte minner litt om tyrkershots eller hostesaft, noe jeg liker godt helt til rommet snurrer og sofaen bølger seg.

Bogota er en by med knappe 8,5 millioner innbyggere og strekker seg milevis mellom fjell. På bildet ser dere en brøkdel av byen, sett fra utkikkspunktet Monserrate. Vi forlot byen med tungt sinn, rike på gode minner og erfaringer med salsa og merengue og med løfter om å komme tilbake. Nå gjenstår 44 dager med opplevelser i mellom-Amerika og Cuba før flyet står på Gardermoen.

Hvem vil hente meg klokka 14 lørdag den 13.april??

26.02.13

Februar og 2. reisemåned er snart over, i øyeblikket sitter vi i Panama city hvor vi skal være til fredag. Så langt er plana bare å se Panamakanalen, få unna litt shopping av solkrem og bussbilletter og hente Maja på flyplassen på torsdagen.

Den 12. landet vi i Cuzco for dag to av eventyret ved navn Amazon to the Andes. G Adventures kan ikke få nok skryt av opplegget som vi var med på i 12 dager til ende, men enda heldigere var vi med reisefølget. Mona fra Lillehammer og Stefan og Kristoffer fra Stockholm bidro til at turen var super fra start til slutt!
Cuzco er en nydelig by på 3200moh og opprinnelig var dette inkahovedstaden og porten inn til the Sacred Valley, hvor de fleste store inkalandsbyene befant seg før spanjolene jagde de inn i jungelen i 1534.

Vi fikk besøke flere av de en gang store samfunnene hvor inkaene levde og lærte om hva som var viktig den gang. Patcha Mama (betyr moder jord, men er også navnet på turens store slager), vann, sola og månen ble alle feiret på bestemte dager i løpet av året og hadde egne templer i inkasamfunnet. Templene hadde altere hvor man gjorde ofringer, de mest radikale var ofringene av jomfruer for å tilfredsstille gudene. Heldigvis valgte vi å besøke the Sacred Valley utenom sesongen, så ingen i gruppa måtte bøte med livet for godt grøde det kommende året..

Peru krydde av alpakkaer og lamaer og det var rikelig med anledninger for å prøve seg som gjeter. I bagasjen ligger det nå nærmere 3,5kg ullprodukter i fineste kvalitet som skal varme kropp og sjel i det kalde hjemland. Billig var det også, suck it Husfliden! Vi fikk se prosessen fra nyklipt ull til farging, karding og videre til produseringen av forskjellige produkter som tepper og gensere.

Som en del av Amazon to the Andes gikk vi Lares trek. Det vil si, de andre på gruppa gikk Lares trek. Jeg måtte snu på 3900moh på grunn av høydesyke og tilbragte et døgn i helvete i Ollantaytambo mens jeg ventet på resten av gjengen. Heldigvis gikk ikke dette ut over målet med turen, nemlig Machu Picchu. For et syn! Selv om formen var rimelig laber også denne dagen, gikk det ikke ut over opplevelsen som selvsagt ble feiret med en is etterpå.
Jeg har ingen bilder å vise fra oppholdet i jungelen, av den gode grunn at jeg droppet å lade iPhonen. Men vi så macaw'er, papegøyer, aper i flere varianter, taranteller, cayman-krokodiller og et utall andre dyr og insekter. Skepsisen jeg hadde til tre dager i hjertet av Amazonas gikk fort over og til tross for at jeg ikke ser på meg selv som særlig dyreglad, så vil jeg bare si: Reis dit og nyt det! Det finnes ikke maken (selv om det er måsse på fjellet. Eller hva, Elin? Haha!)
Innlegg om Colombia kommer så snart tequilaen er ute av systemet!

Les mer i arkivet » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013
Lise

Lise

25, Trondheim

Fra den 05.01.13 befinner jeg meg på reisefot og her kan dere følge meg på ferden.

Blogglisten
hits